Ekspertise. Originalitet. Intelligens. I akademisk sammenheng er kvalitet en ofte diskutert verdi. Men hva innebærer egentlig kvalitet, og hvordan vurderer professorer hva som er godt? Gjennom det akademiske evalueringssystemet kjent som «peer review» bedømmer anerkjente professorer, som hovedregel konfidensielt, arbeidet til sine kolleger. Men bare de som deltar i vurderingsprosessene vet hva som faktisk sies. I sin bok, How Professors Think, gir Michèle Lamont en innsiktsfull fremstilling av dette lukket, maktfulle og særegne miljøet. Hun observerte vurderingsmøter for stipend og forskningsmidler, samt intervjuet medlemmene av panelene inngående. Det som ble avdekket er fascinerende: antropologer, statsvitere, litteraturforskere, økonomer, historiere og filosofer har ulike standarder for kvalitet. Økonomer har en forkjærlighet for matematiske modeller, historiere setter pris på forskjellige typer bevis, mens filosofer sjelden bryr seg om at kun andre filosofer forstår dem. Når de derimot samles for å vurdere hverandres arbeid, forventes det at akademikere forklarer sine vurderingskriterier og respekterer hverandres tilnærminger.
