I det syvende århundre e.Kr. ble det hebraiske verk Sefer Zerubbabel (Boken om Zerubbabel) til, i en tid preget av konflikt mellom Persia og det bysantinske imperiet om kontroll over Palestina. Dette verket representerer den første fullverdige messianske fortellingen i jødisk litteratur. I sin grundige analyse av denne rike, men lite utforskede teksten, kaster Martha Himmelfarb lys over dens særegne litterære egenskaper og det komplekse miljøet den oppsto i. Sefer Zerubbabel skildrer en englelig åpenbaring om endetiden til Zerubbabel, en bibelsk leder fra det sjette århundre f.Kr., og forteller historien om to messiaser som, som Himmelfarb påpeker, spiller en betydelig rolle i senere jødiske fortellinger. Den første messias, en etterkommer av Joseph, faller i kamp mot Armilos, Satans sønn som personifiserer det bysantinske imperiet. Deretter følger en messias av Davidisk slekt, som er modellert etter den lidende tjeneren fra Jesaja, og som bringer vår første messias tilbake til livet og seirer over Armilos. Moren til den Davidiske messiasen har også en viktig rolle i fortellingen.
