I sin livslange søken etter en filosofi som kunne tilfredsstille vitenskapene fra sin tid, spesielt den euklidiske geometrien og newtonske fysikken, presenterer Michael Friedman en grundig analyse i sin nye bok, "Kant and the Exact Sciences". Friedman argumenterer for at Kants vedvarende innsats for å finne en metafysikk som kunne danne grunnlaget for vitenskapene, er av avgjørende betydning for å forstå utviklingen av hans filosofiske tanker, fra de tidligste tidene med hans avhandling fra 1747, via "Kritikk av den rene fornuft", til hans siste upubliserte skrifter i "Opus postumum". Tidligere kommentatorer av Kant har ofte nedtonet disse innsatsene fordi de vitenskapene han refererte til, nå er utdaterte. Friedman tar imidlertid til motmæle og fremhever at Kants filosofi er formet av en ekstraordinært dyp innsikt i grunnlagene for de eksakte vitenskaper slik han oppfattet dem, noe som utgjør en av filosofiens største styrker. Boken utforsker Kants engasjement med geometriske, aritmetiske og algebraiske konsepter, samt grunnleggende mekanikk.
