I boken "Law, Pragmatism, And Democracy" presenterer Richard Posner en dypgående analyse av den liberale staten, ansett som en representativ demokrati underlagt rettsregler. Posner argumenterer for en pragmatisk tilnærming til statens begrep, der han hevder at handlingene til folkevalgte først og fremst styres av interesser snarere enn av rasjonelle prinsipper, mens dommeres avgjørelser i stor grad påvirkes av skjønn fremfor strenge regler. Han fremhever viktigheten av institusjonelle og materielle faktorer i den demokratiske beslutningsprosessen, heller enn moralske eller deliberative aspekter. Posner betrakter demokrati som en konkurranse om makt, utøvd gjennom jevnlige valg, og stiller spørsmål ved forventningen om at borgerne skal spille en betydelig rolle i komplekse offentlige politikkspørsmål, som skatter eller rakettforsvar. Ifølge Posner er demokratiets største fordel ikke at det er styrt av de kloke eller de gode, men at det bidrar til stabilitet, ordnet maktoverføring og begrenser tendensen til at herskere beriker eller styrker seg selv på bekostning av allmennheten. Gjennom denne teorien navigerer Posner mellom forskjellige politiske teoriers perspektiver.
