Fantasi blir ofte ansett som noe som tilhører barndommen, preget av fri lek og uhindret kreativitet. I kontrast til dette er det en utbredt oppfatning at voksenlivet bringer med seg en kjedelig rutine som kveler kreativiteten. Andrew Shtulman utfordrer denne tankeprosessen og argumenterer for at fantasien faktisk ikke er noe vi får med oss ved fødselen, og at den ikke nødvendigvis avtar med alderen. I stedet viser han at vår evne til å forestille oss nye ideer og konsepter utvikler seg i takt med oss, gjennom utdanning og refleksjon.
