Alan av Lille var en betydningsfull skikkelse fra katedralskolesystemet som ble avgjørende for den såkalte renessansen i det tolvte århundre. Han ble kjent for sitt omfattende lærdom og ble tildelt tittelen Doctor Universalis. Hans skrifter omfatter en rekke betydningsfulle bidrag til utviklingen av systematisk teologi, men han var også den mest fremtredende latinske dikteren i sin tid, i en epoke kjent for sin middelalderske latinske poesi. Boken inneholder verk som gir en fantasifull fremstilling av de sentrale prinsippene i Alans teologi, men formene hans visjoner tar, er både originalt og dypt påvirket av en rik poetisk tradisjon. "Prekenen om den intelligible sfæren" oversetter den platoniske kosmologien til en visjonær psykologi. I det boethianske dialogverket "De planctu Naturae" tar gudinnen Natur et oppgjør med sodomi og "unaturlig" oppførsel generelt. "Anticlaudianus", som i sin tid ble ansett som nesten en klassiker, framstår både som en oppsummering av den skolastiske prestasjonen.
