I 'Metaphysics, Volume II' tar Aristoteles for seg fundamentale spørsmål knyttet til virkelighetens natur og vår forståelse av den. Som en av de mest innflytelsesrike filosofene i den vestlige tradisjonen, ble Aristoteles født i Stagirus i 384 f.Kr., sønn av en lege. Han studerte under Platon i Athen, hvor han også senere underviste. Etter å ha vært ved hoffet til en av sine tidligere elever i Asia Minor, ble han i 343–342 f.Kr. utnevnt til lærer for den unge Alexander den store, sønn av kong Filip av Makedonia. Etter Filips død i 336 f.Kr. etablerte Aristoteles sin egen skole, Lykeion, i Athen, men trakk seg tilbake til Chalcis i Euboia etter Alexanders død i 323 f.Kr., hvor han døde i 322 f.Kr. Mange av verkene hans som var ment for publisering er dessverre tapt, men de som har overlevd inkluderer notater, forelesningsmateriale og mandater, selv om noen av dem er tvilsomme i sin autentisitet. Dette volumet organiserer hans tankegods om praktiske emner, herunder etikk og politikk, og gir en verdifull innsikt i hans tilnærming til dyder og laster. 'Metaphysics, Volume II' er dermed essensielt lesestoff for enhver som ønsker å dykke dypere inn i Aristoteles’ filosofiske univers.
