I 'Moral Essays, Volume II' utforsker den romerske filosofen Seneca de sentrale temaene innen stoisk filosofi. Seneca, født ca. 4 f.Kr. i Corduba (dagens Córdoba), kom fra en velstående familie, men tilbrakte sin ungdom preget av sykdom og tilsyn fra sin tante i Roma. Hans liv er preget av suksess innen retorikk, filosofi, og som en del av det keiserlige tjenestefolk. Etter en periode med vanskeligheter under keiser Claudius' regjeringstid, ble han i AD 54 lærer og senere rådgiver for Nero, selv om han ofte ikke klarte å forhindre de verste handlingene begått av sin elev. Seneca ble på mystisk vis involvert i en sammensvergelse og valgte å ta sitt eget liv i 65 e.Kr. Han er kjent for å ha prediket likegyldighet til rikdom, til tross for sin egen velstand, og han talte om å overvinner både smerte og døden, noe som viste en interessant kontrast mellom hans liv og hans prinsipper. I dette verket får leseren ta del i ti filosofiske eller moralske essays, tradisjonelt kjent som Dialoger, som omhandler emner som guddommelig forsyn, standhaftighet, det gode liv, sinne, fritid, indre ro, livets kortvarighet, gavmildhet, tilgivelse og naturalistiske betraktninger. I tillegg inneholder boken 124 brev der Seneca skriver uformelt om moralske og etiske spørsmål, noe som gir et unikt innblikk i hans tenkemåte og livsfilosofi.
