Denne boken utgjør en unik samling av antikk romersk kunnskap. Plinius den eldre, også kjent som Gaius Plinius Secundus (AD 23–79), var en romersk adelsmann fra Transpadane Gallia (nå Nord-Italia) og onkel til skribenten Plinius. I sin karriere, som strakte seg over både militære og administrative oppgaver i Tyskland, Gallia og Spania under keiser Vespasian, ble han også utnevnt til prefekt for flåten i Misenum. Tragisk nok omkom han under utbruddet av Vesuv da han forsøkte å få en nærmere titt og redde venner. Plinius var en utrettelig arbeider, leser og forfatter. Han skrev mange verk som dessverre er tapt, men hans mesterskap er bevart i det storslåtte verket "Naturhistorie", som består av trettisju bøker, og danner en rik kilde til informasjon, til tross for sin ukritiske natur. Innholdet i bøkene spenner over en rekke emner: Bok 1 inneholder innholdsfortegnelsen for de andre bøkene samt autoriteter; Bok 2 gir en matematisk og metrologisk oversikt over universet; Bøker 3 til 6 er viet til geografi og etnografi av den kjente verden; Bok 7 fokuserer på antropologi og menneskets fysiologi; mens Bøker 8 til 11 tar for seg zoologi; og Bøker 12 til 19 dekker botanikk og landbruk. Dette verket står som et stort testament til den romerske forståelsen av naturhistorie.
