I sin bok 'Notes on the Synthesis of Form' introduserer Christopher Alexander en banebrytende teori om designprosessen. Boken åpner med en grunnleggende setning som setter tonen for det som følger: den handler om prosessen med å skape objekter som viser ny fysisk orden, organisering og form, som svar på menneskelige behov. I den første delen av verket forklarer Alexander hvordan former tilpasses konteksten av menneskers behov og krav som har ført til deres skaping. Han fremhever at en slik adaptiv prosess kun vil være vellykket dersom den skjer gradvis, i stedet for alt på en gang. Dette er grunnen til at former fra tradisjonelle, ubevisste kulturer, som ikke er utformet av designere, men som er formet av et langsomt mønster av endringer innen tradisjonen, ofte fremstår som harmonisk organiserte og tilpassede. Alexander etterlyser en refleksjon over hvordan designere i vår selvbevisste kultur ofte mislykkes i å skape former som er godt tilpasset sin kontekst, da de forhåndsbestemte kategoriene de bygger sine løsninger på, sjelden samsvarer med de iboende kravene i situasjonen.
