«Om himmelene» er et sentralt verk av Aristoteles, den store greske filosofen og forskeren, født i Stagirus i 384 før vår tidsregning. Som sønn av en lege fikk han tidlig innblikk i vitenskapens verden. Han studerte under Platon i Athen og underviste der selv i en periode. Etter å ha tilbrakt tid ved hoffet til en tidligere elev i Lilleasia, ble han i 343-342 før vår tidsregning utnevnt til å være lærer for Alexander den store, sønnen til kong Filip av Makedonia. Etter Filip døde i 336, grunnla Aristoteles sin egen skole, Peripatetikernes skole, kjent som Lyceum i Athen. Grunnet en anti-makedonsk stemning etter Aleksanders død i 323, trakk han seg tilbake til Chalcis på Euboea, hvor han døde i 322. Selv om nesten alle hans verker som var forberedt for publisering har gått tapt, er noen av hans uvurderlige læremidler, notater og memoranda fortsatt bevart. Disse tekstene gir en dyp innsikt i hans tanker om kosmologi, etikk, politikk og mye mer, og de kan kategoriseres etter praktiske emner som Etikk, Politikk og Økonomi. Aristoteles' dyptgående analyser og argumentasjon har hatt en varig innflytelse på vestlig filosofi og vitenskap.
