I 2013 kunngjorde den kinesiske lederen Xi Jinping en omfattende kampanje for nasjonal revitalisering. Initiativet Ett belte, én vei (OBOR) har utviklet seg til det største infrastrukturprogrammet i historien. Nesten hver kinesisk provins, by, store virksomhet, bank og universitet har blitt mobilisert for dette ambisiøse prosjektet, som har involvert investeringer på hundrevis av milliarder dollar i utlandet til bygging av havner og jernbaner, legging av fiberkabler og lansering av satellitter. Gjennom en mengde kinesiske kilder argumenterer forfatter Eyck Freymann for at disse infrastukturprosjektene er en avledningsmanøver. OBOR er i hovedsak en kampanje for å gjenopprette en gammel modell der utenlandske utsendinger betalte tribut til den kinesiske keiseren, og tilbød gaver i bytte mot politisk beskytter. Xi Jinping ser på seg selv som en moderne keiser, fast bestemt på å gjenvinne Kinas tidligere storhet. Mange eksperter antar at Xis åpenbare neo-imperialistiske plan ikke kan lykkes. Freymann viser hvor feil de tar. Kinas strategi handler ikke om å utbytte ofre, men om å tiltrekke seg villige samarbeidspartnere.
