Hvordan kunne reformasjonen, som i starten promoterte klart illiberale posisjoner, ende opp med å legge grunnlaget for vestlig liberalisme? Den engelske reformasjonen begynte som en evangelisk bevegelse drevet av en urokkelig tro på predestinasjon, intoleranse, streng bokstavelighet, politisk passivitet og destruktiv ikonoklasme. Likevel, innen 1688, hadde denne illiberale omveltningen i tidlig moderne tid bidratt til fundamentene av liberalisme: fri vilje, samvittighetsfrihet, religiøs toleranse, lesefrihet, konstitusjonalisme og estetisk frihet. Hvordan kunne en bevegelse med slike illiberale begynnelser skape grunnlaget for opplysningstiden? James Simpson utfordrer tradisjonell historiefortelling om liberalismen og avdekker dens overraskende gjeld til evangelisk religion. Protestantismen på 1500-tallet innledet en kultur av permanent revolusjon, som uavbrutt forkastet sine egne tidligere former. Dens avvisning av tradisjon var splittende, voldsom og uholdbar. Den proto-liberale tenkningen av slutten av 1600-tallet formet en ny vei med dyptgående konsekvenser for samfunnet.
