Mellom 1913 og 1931 opplevde Russland en av de mest skaperike og energiske periodene i sin kulturhistorie, samtidig som revolusjonen forutsatte store samfunnsendringer. I denne særegne tiden hadde både Partiet og intellektuelle i Petersburg et felles mål: å forvandle det tilbakestående Russland til en nasjon som skulle skinne som et fyrtårn for resten av verden. Likevel resulterte dette ambisiøse prosjektet i den stalinistiske kulturen på 1930-tallet, preget av de beryktede utrenskningene. I sin nye bok dykker Katerina Clark inn i denne perioden uten å forsøke å forklare denne utviklingen utelukkende gjennom den brede politiske arenaen. Hun følger derimot intellektuelles søken etter å innkapsle revolusjonen, noe som gir nye perspektiver på utformingen av stalinismen. Dette reviderte verket utfordrer mange etablerte kulturelle historiske narrativer ved å unngå den enkle fremstillingen av en undertrykkende regime mot intellektuelle. I stedet legger Clark vekt på de komplekse forhandlingene som fant sted i det ekstraordinære miljøet som revolusjonen medførte.
