Silius Italicus (25-101 e.Kr.) skrev det episke verket 'Punica', som består av 17 bøker om den andre puniske krigen (218-202 f.Kr.). I sitt store dikt trekker Silius veksler på fakta fra Livys prosa, noe som gir en grundig historisk kontekst til hendelsene. Diktet reflekterer også innflytelsen fra flere poeter, særlig Vergil, og benytter seg av tradisjonelle teknikker som er karakteristiske for latinske episke verker. Gjennom en kombinasjon av dramatisk narrativ og lyriske elementer fanger 'Punica' essensen av krig, tap og heroisme, og gir leseren en dypere forståelse av de historiske hendelsene som formet den romerske verden.
