Boken 'Reclaiming American Virtue' av Barbara Keys utforsker hvordan den amerikanske forpliktelsen til internasjonale menneskerettigheter oppsto på 1970-tallet, ikke som en naturlig konsekvens av amerikansk idealisme, men som en overraskende respons på nasjonal traume. Keys presenterer denne nye entusiasmen som en reaksjon på de dype utfordringene som Vietnamkrigen og dens tumultariske etterspill medførte. I stedet for å søke indre fornyelse, så både de konservative og liberale amerikanerne utover sine egne grenser for å gjenopprette USAs moralske lederskap. Konservative hentet inspirasjon fra språket til sovjetiske dissidenter for å gjenopplive et kaldkrigsnarrativ som plasserte en dydig USA mot kommunismens ondskap. På den annen side, har liberale søkt moralsk renselse ved å distansere USA fra utenlandske belastere, og fremhevet overgrep som tortur i Chile, Sør-Korea og andre høyreorienterte allierte. Da Jimmy Carter i 1977 gjorde menneskerettigheter til et sentralt prinsipp i amerikansk utenrikspolitikk, sto hans administrasjon overfor utfordringen med å forene disse ideene.
