Intervjuer spiller en sentral rolle blant de ulike forskningsmetodene innen samfunns- og atferdsvitenskapene. Boken 'Research Interviewing' byr på en grundig kritikk av eksisterende oppfatninger og teknikker, samt presenterer en ny tilnærming til intervjuing. Kjernen i Elliot Mishlers argument er ideen om at et intervju utgjør en type diskurs, en talehendelse: det er et fellesprodukt formet og organisert av spørsmål og svar. Denne tilnærmingen kan virke selvinnlysende, men den er ikke den som guider flertallet av intervjuundersøkelser i dag. Innenfor den dominerende tradisjonen blir diskursen undertrykt; spørsmål og svar betraktas som analogier til stimuli og responser, i stedet for som former for tale. Spørsmålene og intervjuerenes oppførsel standardiseres på en måte som sikrer at alle respondenter får den samme 'stimulus', mens de sosiale og personlige kontekstene for respondentene ofte blir oversett. Selv om mange forskere nå anerkjenner betydningen av å ta konteksten med i betraktning, er spørsmålet om hvordan dette effektivt kan gjøres fortsatt ikke besvart. Denne boken er en viktig resurs for alle som ønsker å forstå dybden og kompleksiteten i intervjuundersøkelser.
