«Self-Consciousness and Objectivity» utfordrer en grunnleggende dogme innen samtidsfilosofi: Ideen om at kunnskap, for å være objektiv, må være kunnskap om noe som eksisterer uavhengig av det å bli kjent. Sebastian Rödl gjenoppliver en tankegang som er så gammel som filosofi selv, men som i stor grad har blitt glemt i dag. Han argumenterer for at kunnskap, nettopp fordi den er objektiv, er selvkunnskap – kunnskap som kjenner seg selv. Dette verket deltar i en pågående diskusjon som omhandler arbeidet til filosofer som Bernard Williams, Thomas Nagel, Adrian Moore og flere, som prøver å forstå kravene om objektivitet i våre vurderinger. Mens disse forfatterne mener at jakten på objektivitet krever at vi overskrider første person, argumenterer Rödl for at det nettopp er gjennom første persons tanker i hver vurdering at våre vurderinger får den objektiviteten som definerer kunnskap. «Self-Consciousness and Objectivity» kan leses som en introduksjon til absolutt idealisme, da den avdekker en vedvarende hindring for forståelsen av objektivitet.
