Hva er lov? Hva er dens hensikt? Hvordan bør dommere ta beslutninger i nye saker når verken lover eller tidligere dommer gir et klart svar? Er det slik at dommere finner på ny lov i slike tilfeller, eller finnes det en høyere lov der de kan oppdage den riktige løsningen? Er det alltid en plikt for alle å adlyde loven? Hvis ikke, når har en borger moralsk frihet til å handle i strid med loven? Den anerkjente filosofen Ronald Dworkin bidrar til debatten rundt disse spørsmålene. I en klar og overbevisende stil argumenterer Dworkin mot det dominerende synet innen anglo-amerikansk rett – juridisk positivisme og økonomisk utilitarisme. Han hevder at individer har juridiske rettigheter som går utover det som er eksplisitt nedfelt, samt politiske og moralske rettigheter overfor staten som har forrang framfor flertallets velvære. Dworkin kritiserer grundig de juridiske positivistenes teori om juridiske rettigheter, spesielt H. L. A. Harts velkjente versjon. Han utvikler deretter en ny teori for rettsanvendelse, og anvender denne på sentrale og politisk viktige spørsmål knyttet til saker der ...
