Liberalismen blir i dag ofte fremstilt som et begrep fulgt av en spesiell tone, preget av permissivitet, materialisme, rotløshet, skepsis og relativisme som synes å være ute av kontroll. Hvordan har liberalismen, som en gang ble ansett som et storslått demokratisk ideal, blitt et skittent ord? I denne boken utforsker Stephen Holmes hva antiliberalismen betyr i vår moderne verden. Han går i dybden på dens opprinnelse, hvem den tjener, og hvorfor den har en så kraftfull, om enn stadig skiftende, stemme. Tidligere ble Marxismen ansett som liberalismens mest kjente og høylytte motstander, i en ideologisk kamp mellom ulike tolkninger av det attenhundretallets rasjonalismen. Men med kommunismens fall, har stemmene for etnisk partikularisme, kommunitarisme og religiøs fundamentalisme, som Holmes sporer tilbake til Joseph de Maistre, blitt stadig sterkere i sin avvisning av opplysningstiden. Disse bevegelsene viser en manglende evne til å skille mellom etterkommere av Karl Marx og Adam Smith. Ved hjelp av verktøyene til politiske teoretikere og intellektuelle historikere, avdekker Holmes de filosofiske grunnlagene for denne antiliberalismen.
