Siden Den internasjonale valutafondets første redningspakke til Hellas for den stadig synkende økonomien i 2010, har begrepet 'gresk gjeld' hatt en klar betydning for landets kreditorer. For millioner av mennesker som anses å sette kultur over kapital, representerer det derimot noe helt annet: den symbolske gjelden som den vestlige sivilisasjonen skylder Hellas for dens bidrag til demokrati, filosofi, matematikk og kunst. Men hvor stammer denne alternative forståelsen av gresk gjeld fra, og hvorfor har den fortsatt sin dragning i dag? I 'The Classical Debt' undersøker Johanna Hanink vår vedvarende trang til å se Hellas gjennom linsen av den antikke fortiden. Selv om det klassiske Athen reelt sett var en slavedrevet imperialmakt, er bystaten til Sokrates og Perikles fortsatt bredt oppfattet som en utopi av visdom, rettferdighet og skjønnhet – en idealisering som de gamle athenerne selv ivrig kultiverte. Hellas har i lang tid fascinert reisende, og Hanink analyserer mange historiske beretninger som reflekterer denne tiltrekningen.
