I "The Dignity of Working Men" tar Michèle Lamont oss med inn i livet til arbeidere i arbeiderklassen, og gir oss et unikt innblikk i hvordan de oppfatter sin egen situasjon og samfunnet omkring dem. Gjennom dybdeintervjuer med både svarte og hvite menn fra arbeiderklassen, som alle ikke har høyere utdanning, avdekker hun de begrensede mulighetene de har til å oppnå godt betalte jobber og sosiale goder. Lamont bygger opp et klart bilde av hvordan disse mennene ser på seg selv og sine omstendigheter. Moralske verdier står sentralt i deres liv. De finner sin identitet og selvverdispill i evnen til å disiplinere seg selv og leve ansvarlige og omsorgsfulle liv. Disse moralske standardene fungerer som et alternativ til økonomiske suksessdefinisjoner, og gir dem en måte å opprettholde sin verdighet i et Uoppnåelig amerikansk drømmeland. Samtidig gir disse standardene dem mulighet til å etablere klassegrenser overfor de som er mindre heldige, og i mindre grad overfor den mer privilegerte delen av samfunnet. Arbeiderne trekker også strenge rasegrenser, der hvite arbeidere legger vekt på 'den disiplinerte selv', mens svarte arbeidere fokuserer på 'det omsorgsfulle selv'. Dette fører til at hvite ofte oppfatter svarte som moralsk underlegne.
