I det mest omfattende verket om Walter Benjamins språkfilosofi til dags dato, tar Alexander Stern for seg meningsdannelsens natur ved å sette Benjamin i dialog med Wittgenstein. Walter Benjamin, kjent for sine essays om kultur, estetikk og litteratur, har også bidratt til språkfilosofien. Hans tidlige verk er ofte preget av uklarheter og oppfattes av noen som håpløst mystisk. Likevel mener Stern at dette arbeidet inneholder viktige innsikter og i flere henseender forutser - og til dels overgår - den senere tenkningen til Ludwig Wittgenstein, en sentral skikkelse innen språkfilosofi. I "The Fall of Language" argumenterer Benjamin for at "språk i seg selv" ikke er et middel for å formidle en virkelighet utenfor språket, men et allomfattende uttrykksmedium der alt har sin plass. Med inspirasjon fra Johann Georg Hamanns forståelse av Guds skapelse som kommunikasjon til menneskeheten, skriver Benjamin at alle ting uttrykker betydninger, og at menneskelig språk ikke pålegger betydning på verden.
