Mange juridiske teoretikere hevder at lover er effektive fordi vi internaliserer dem og følger dem selv når vi ikke er tvunget til det. I en grundig vurdering av kraftens rolle innen juss, er Frederick Schauer uenig i denne antakelsen. Han påviser at tvang, mer enn internalisert tenkning og oppførsel, er det som skiller lov fra samfunnets øvrige regler. Ved å revitalisere ideer fra Jeremy Bentham og John Austin, og kombinere empirisk forskning med filosofisk analyse, presenterer Schauer en redegjørelse for juridisk etterlevelse basert på sanksjoner og tvang. Han viser at lovens effektivitet fundamentalt avhenger av dens tvangspotensial. I korte trekk handler lov om å instruere folk om hva de skal gjøre, og å true med negative konsekvenser dersom de unnlater å etterkomme kravene. Selv om folk noen ganger kan adlyde loven av respekt for den juridiske autoriteten snarere enn av frykt for sanksjoner, utfordrer Schauer antakelsen om at juridisk tvang er marginal i samfunnet. Tvang er mer utbredt enn statens forsøk på kontroll.
