Fra senere antikken og helt frem til slutten av det attende århundre, aksepterte de fleste filosofer, vitenskapsmenn og utdannede mennesker uten spørsmål en tradisjonell oppfatning av verdens plan og struktur. I denne boken, som inneholder William James-forelesningene for 1933, belyser Arthur O. Lovejoy tre prinsipper—plenitude, kontinuitet og gradvis utvikling—som ble kombinert i denne oppfatningen. Han analyserer opprinnelsen til disse prinsippene i filosofiene til Platon, Aristoteles og neoplatonikerne, og sporene av deres viktigste ulike konsekvenser i senere religiøs tenkning, metafysikk, etikk og estetikk, samt i astronomiske og biologiske teorier. Boken gir et rikt og variert bilde av hvordan denne oppfatningen, samt ideene som inngår i den, har påvirket fantasien og følelsene som kommer til uttrykk i litteraturen.
