Den greske antologien, Volum IV, er en imponerende samling av korte, poetiske verker, kjent som epigrammer, som ikke alltid følger det tradisjonelle epigramatiske formatet. Denne omfattende samlingen inneholder rundt 4500 dikt skrevet av omtrent 300 ulike forfattere. Uttrykket 'antologi' betyr bokstavelig talt 'blomsterkrans' og gir en poetisk referanse til det mangfoldet av skjønnhet som finnes i verkene. Samlingen ble først samlet av Meleager fra Gadara i det 1. århundre f.Kr., og senere utvidet av Philippus fra Thessalonica på slutten av det 1. århundre e.Kr. Ytterligere bidrag kom fra Diogenianus i det 2. århundre, og en senere utvidelse, kalt Sirkelen, fra Agathias av Myrina. I tillegg til disse tidlige samlingene, ble materialet delvis inkludert og systematisert av Constantinus Cephalas tidlig på 900-tallet i femten bøker, som nå bevares i et enkelt manuskript i Palatinusbiblioteket i Heidelberg. I det 14. århundre foretok munken Maximus Planudes en nyordnet revisjon av denne grandiose samlingen, hvor han også gjenopprettet tapte epigrammer fra Cephalas' komposisjon. De femten bøkene i den palatinske antologien inkluderer temaer som kristne epigrammer og mer, og tilbyr et fascinerende innblikk i den poetiske tradisjonen i antikkens Hellas.
