I boken "The Modern Self in the Labyrinth" undersøker Eyal Chowers den distinkte historisk-politiske forestillingen om selvet i det tjuende århundret og fremlegger to sentrale argumenter. Først antyder han at vi bør lese historien om moderne politisk filosofi på nytt, med et fokus på et tema som dukker opp på slutten av det attende århundret: kløften mellom selvet og samfunnsinstitusjoner. For det andre argumenterer han for at denne kløften ble omformulert i det tjuende århundret på en måte som står i kontrast til optimismen hos tenkere fra det nittenende århundret angående dens løsning. Chowers foreslår en ny politisk forestilling for det tjuende århundre, som kan finnes i verkene til Weber, Freud og Foucault, og karakteriserer denne som en tilstand av 'fangenskap'. Forfatteren viser hvordan tenkere som opererer innenfor forskjellige teoretiske rammer og felt likevel konvergerer i sin beskrivelse av et selv som har mistet evnen til å kontrollere eller transformere samfunnsinstitusjoner. Gjennom analysen av Weber, Freud og Foucault belyser Chowers hvordan disse tenkerne har bidratt til å forme den karakteristiske tankegangen og kulturen i det siste århundret.
