Herodotus, kjent som "Historiens far", ble født rundt 484 f.Kr. i Halikarnassos, en by i Karien, Asia Minor, som den gang var under persisk styre. Han var en omstreifende historiker som reiste vidt omkring i store deler av Asia Minor, Egypt (så langt som til Aswan), Nord-Afrika, Syria, områdene nord for Svartehavet, samt mange deler av Egeerhavet og det greske fastlandet. Det er antatt at han bodde en tid i Athen, og i 443 f.Kr. dro han sammen med andre kolonister til den nyopprettede byen Thurii i Sør-Italia, hvor han døde rundt 430 f.Kr. Herodotus er ofte beskrevet som prosafortelleren som står i kontrast til bardene; han var en forteller av ekte menneskers bedrifter og en skildrer av fremmede steder. Hans berømte verk, en historie om krigene mellom grekerne og perserne, bærer en episk verdighet som forsterker hans særegne og hyggelige stil. Boken gir en grundig fremstilling av det persiske imperiets opprinnelse, en utførlig beskrivelse av Egypt, samt en lang digresjon om geografi og skikkene til skyterne. Herodotus dekker også de påfølgende angrepene fra perserne mot Hellas, og gir leserne et unikt innblikk i en epoke preget av konflikt og kulturell utveksling.
