Aldo Schiavone, en av verdens ledende historikere innen vestlig politisk og juridisk tenkning, presenterer en ny og dristig modell for å forstå likhet i en tid der mangel på likhet truer demokratiet globalt. Hvor mye likhet er nødvendig for at demokratiet skal overleve? Dette spørsmålet har plaget politiske tenkere gjennom århundrene. Fra Aristoteles, som mente at noen er født for å kommandere og andre til å adlyde, til Antiphon, som hevdet at menn, i det minste, er født lik, har debatten utviklet seg. Senere stilte romerne spørsmålet om borgerne var likestilt, ikke i maktutøvelse, men for loven. Schiavone leder oss gjennom disse komplekse historiske temaene, fra den første demokratiet til vår tid, og søker løsninger på den vedvarende spenningen mellom demokrati og ulikhet. Ved å bevege seg fra antikken til den moderne verden, viser Schiavone hvordan den amerikanske og den franske revolusjonen forsøkte å løse gamle debatter, ved å innføre nye perspektiver på likhet. Både de franske revolusjonærene og de amerikanske kolonistene strakte seg etter en dypere forståelse av likhetens rolle i samfunnet.
