Første gang publisert i 1981, er "The Second Stage" både foruroligende og tidssvarende, og minner oss om at mye av det som i dag omtales som nytenking innen feminisme har blitt elegant observert og diskutert tidligere. Friedan advarer kvinnebevegelsen mot å oppløses i fraksjoner, kvinnefiendtlighet, og en overfladisk fokus på seksualitet og identitetspolitikk, fremfor å adressere de realpolitiske og økonomiske ulikhetene som fremdeles eksisterer. Hun argumenterer for at etter å ha tatt de første stegene med å beskrive og arbeide mot politiske og økonomiske urettferdigheter, bør kvinnebevegelsen rette oppmerksomheten mot å samarbeide med menn om å omforme både private og offentlige strukturer som hindrer et fullt liv for både kvinner og menn med barn. Friedans agenda for å bevare familier er langt mer radikal enn det først kan virke, da hun hevder at en ekte rettferdig bevaring av ekteskap og familie kanskje krever en reorganisering av mange aspekter ved det konvensjonelle middelklasselivet, inkludert økt bruk av fleksible arbeidstider og jobbdeling, tilrettelegging av barnepass på arbeidsplassen og nye boligdesigns.
