Mellom 1650 og 1750 ble fire katolske kirker de fremste solobservatoriene i verden. Disse kirkene ble bygget for å fastslå en ubestridelig dato for påsken, men huset også instrumenter som kastet lys over den omtvistede geometrien i solsystemet. I nærheten av alteret utfordret de dermed kirkens doktrine om universets orden. "The Sun in the Church" er en fascinerende beretning om politisk kløktige astronomer og kardinaler med sans for matematikk. Boken utforsker hvordan disse observatoriene ble til, hvordan de fungerte, og hva de oppnådde. Den tar oss med inn i Galileos politiske overreach, hans påfølgende rettssak for kjetteri, og hans langsomme rehabilitering i den katolske kirkes øyne. Videre gir den en opplysende perspektiv på astronomi, kirkehistorie og religiøs arkitektur, i tillegg til en analyse av målinger som tester grensene for oppnåelig presisjon, utført med primitive midler og ekstraordinær iver. Framfor alt lyser boken opp nisjene som ble beskyttet og finansiert av den katolske kirke.
