I boken "The War with Catiline. The War with Jugurtha" presenterer Sallust to militære monografier som dykker ned i Romas moralske og politiske forfall. Gaius Sallustius Crispus, en sabiner fra Amiternum (86–35 f.Kr.), opplevde en dramatisk politisk karriere, der han motarbeidet Cicero og Milo som tribune i 52 f.Kr. Etter å ha blitt utvist fra Senatet i 50 f.Kr., sluttet han seg til Julius Cæsar, som gjeninnsatte ham i Senatet. Sallust deltok også i Cæsars afrikanske felttog som praetor i 46 f.Kr. og ble deretter utnevnt til guvernør av Ny-Afrika (Numidia). Etter å ha returnert til Roma, unnslapp han en knapt avverget dom for tjenestemanipulasjon, trekker han seg tilbake fra det offentlige liv for å vie seg til historiefortelling. Hvor enn Sallusts analyser kan oppfattes som utpreget partiske og lite subtile, er hans verker essensielle og har hatt betydelig innflytelse på senere historikere, spesielt Tacitus. Inspirert av Thukydides, men med en tydelig romersk stil og retorikk, har Sallust utviklet en særpreget, engasjerende og sammensatt stil som fortsatt fanger lesernes oppmerksomhet.
