Romanet er den mest betydningsfulle formen for vestlig kunst, med en ambisjon om å fange livets totalitet. Det fungerer som et flaggskip som litteraturen sender ut for å utfordre den systematiske tenkningen innen vitenskap og filosofi. I "Theory of the Novel" tar Guido Mazzoni oss med på en reise gjennom historien til romanen og gir innsikt i dens utvikling som den moderne livsboken, en av de beste representasjonene av vår opplevelse av verden. Mazzoni, inspirert av tenkere som Lukács, Bakhtin, Auerbach og Ian Watt, bryter ny grunn ved å etablere en dypere forståelse av hvordan romanens form ble til, reift gjennom en lang metamorfose av narrative uttrykksformer mellom 1550 og 1800. Innen det nittende århundre omfattet romangenren et korpus av tekster som er preget av sin frihet fra tradisjonelle formelle grenser og de unike fortellingene den tilbyr. Mazzoni forklarer at moderne romaner består av historier fortalt på utallige måter, av fortellere som eksisterer – akkurat som oss – som tilfeldige vesener innen tid og rom. Dette gir romanene en evne til å presentere en tolkning av verden, snarere enn en mekanisk kopi, og gir dem en ny og viktig rolle i vår kulturelle forståelse.
