I boken 'Vanishing America' får vi en provokativ ny vinkel på historien om amerikansk bevaring av natur. Forfatteren, Miles Powell, avdekker hvordan innsatsen for å bevare villmarken ble komplisert av rasemessige bekymringer—spesielt frykten for at moderne sivilisasjon, dersom den ikke ble kontrollert, ville utarme den hvite amerikanske befolkningens kraft og utholdenhet. På 1800-tallet var det en utbredt oppfatning blant europeiske innvandrere at urbefolkningen, indianerne, til slutt ville forsvinne fra kontinentet. Indianersamfunn ble sett på som knyttet til villmarken, og den manifest skjebnen til amerikansk vestlig ekspansjon, kombinert med industriens stadig voksende krav til naturressurser, antydet at indianerne ville forsvinne. Men da grensen i praksis ble stengt, begynte noen naturforskere som dokumenterte tapet av dyre- og plantearter å frykte at også den hvite befolkningen kanskje ville dele indianernes antatte skjebne. Gjennom sitt verk, utforsker Powell hvordan tidlige bevaringsforkjempere, som George Perkins Marsh, William Temple Hornaday og Aldo Leopold, ble overbevist om at den fortsatt vitaliteten av den hvite befolkningen var truet.
