Etter den andre verdenskrig begynte en ny form for filosofering, kjent som hverdagslig språkfilosofi, å slå rot i England. Denne tilnærmingen tilbød et friskt utgangspunkt og en mulighet til å bryte med langvarige filosofiske fastlåste debatter. Pionerer som Wittgenstein og Austin var sentrale figurer i utviklingen av denne retningen. I dag er hverdagslig språkfilosofi ifølge mainstream analytisk filosofi, blitt ansett som alvorlig diskreditert, noe som fører til at dens perspektiv ofte blir oversett. Avner Baz stiller seg derimot uenig. I sin bok 'When Words Are Called For' avslører han hvordan de dominerende argumentene mot hverdagslig språkfilosofi ikke holder mål ved nærmere ettersyn. Baz argumenterer for at disse motargumentene forutsetter en versjon av begrepet ordbetydning som nettopp hverdagslig språkfilosofi utfordrer, og som han mener er ansvarlig for mange av de tradisjonelle filosofiske problemene. Ifølge Baz har analytisk filosofi selv lidd som følge av manglende respekt for perspektivene som hverdagslig språkfilosofi tilbyr, noe som har bidratt til tilsynelatende uløselige uenigheter rundt metodologisk relevans av 'intuisjoner' i filosofien.
