I 'Woman and the Demon' presenterer Nina Auerbach en dristig ny innsikt i den viktorianske kulturen: en analyse av myter om kvinnelighet som bryter med de vanlige generaliseringene om den undertrykte og egoisløse viktorianske kvinnen. Gjennom rike eksempler trukket fra litteratur, kunst og biografi rekonstruerer Auerbach tre sentrale paradigmer: engelen/demonen, gamle jomfruen og den fallede kvinnen. Hun viser hvordan disse figurene gir liv til et utbredt, vittoriansk bilde av en mobil kvinnelig utstøtt med både guddommelige og demoniske krefter. Auerbach argumenterer for at frykten for slike forstyrrende og selvskapende figurer fører til et ideal om den pliktoppfyllende, familieorienterte kvinnen. Den ærefrykten de vekker, knytter dem til karakterer i litteraturen, som utgjør de eneste umiddelbare kanalene for udødelighet som de fleste viktorianere kunne tro fullt og helt på. Auerbach utforsker et stort mangfold av kilder: Svengali, Dracula, og Freud; samt både store og mindre kjente diktere og romanhøytalere som Carlyle, John Stuart Mill og Ruskin; livene til kvinner, både store og ukjente; anglikanske søsterskap og Magdalen-hjem; samt bardolatri og mer.
