Philologi, disiplinen som handler om å forstå tekster, opplever en renessanse innen akademia etter en lang periode med forsømmelse. "World Philology" utforsker utviklingen av philologi på tvers av ulike kulturer og historiske perioder hvor denne praksisen har vært utøvd, og viser hvordan dette kunnskapsområdet, på lik linje med filosofi og matematikk, er en grunnleggende del av menneskelig forståelse. Hver sivilisasjon har utviklet sine egne metoder for å tolke de tekstene den produserer, og ulikhetene i philologisk praksis gir innsikt som er like verdifull som likhetene. For eksempel kan vi takke lærde fra det tredje århundre f.Kr. ved det alexandrinske bibliotek for vår nåværende forståelse av tekstutgivelser. Den rabbiniske philologien brakte en innovasjon til hermeneutikken ved å endre fokuset fra hvordan Bibelen befaler til hva det faktisk betyr. I Song-dynastiet i Kina og Tokugawa-perioden i Japan kom philologer med bemerkelsesverdige innsikter om språklige tegn. I den tidlige moderne perioden dukket det opp nye former for philologi både i Europa og blant indiske, kinesiske og andre kulturer.
