‘Yo!’ and ‘Lo!’: The Pragmatic Topography of the Space of Reasons

Mye av filosofien fra det tjuende århundre var preget av det som kalles det 'språklige skiftet', hvor metafysiske og epistemologiske spørsmål ble tilnærmet gjennom en analyse av språk. Dette skiftet baserte seg på to grunnleggende antakelser: for det første, at det var semantikken i språket som var mest relevant for bredere filosofiske spørsmål, og for det andre, at deklarative utsagn var de eneste verbale handlingene av seriøs filosofisk interesse. I boken ‘Yo!’ og ‘Lo!’ av Rebecca Kukla og Mark Lance utfordres disse antakelsene. Forfatterne tar utgangspunkt i den pragmatiske dimensjonen ved språket og utvikler en typologi av pragmatiske kategorier for tale der deklarative utsagn ikke har en unik privilegert posisjon. De viser at ikke-deklarative talehandlinger—som vokative hilsener (‘Yo!’) og henvisninger til delt oppmerksomhet (‘Lo!’)—er like grunnleggende for muligheten for meningsfull språkbruk som deklarasjoner. Boken inngår en dialog med arbeidet til anglo-amerikanske filosofer som Wilfrid Sellars, og inviterer leseren til å revurdere hvordan vi forstår språklige handlinger og deres rolle i filosofisk diskurs.