Reise utgjør en grunnleggende del av menneskets eksistens. For Max Beckmann hadde denne reisen både symbolsk og dypt personlig betydning. På 1920-tallet tilbrakte han ofte tid på eksklusive kursteder og palasshoteller langs de nederlandske, italienske og franske kystene. Imidlertid førte hans stempling som 'degenerert' kunstner av det nazistiske regimet til at han måtte trekke seg tilbake, først fra Frankfurt til Berlin og deretter i eksil i Amsterdam. Hans utvandring til USA markerte kulminasjonen av et liv preget av et dypt ønske om å reise, samt rotløshet, transit og eksil. Max Beckmann. AVREISE samler et enestående utvalg av kunstverk og gir rom for en dialog med hittil usette objekter og materialer fra Max Beckmann-arkivet. Boken belyser Beckmanns forhold til film og litteratur som en skaper av bilder som uttrykker lengsler, identitet og ideer om hjem.