«Haugianerne. Enevelde og undergrunn» er en fengslende og innsiktsfull fremstilling av en av de mest betydningsfulle epokene i norsk historie. Boken fokuserer på Hans Nielsen Hauge og haugianernes rolle, som i dag betraktes som sentrale skikkelser i norsk kulturell og religiøs utvikling. I 1804 var situasjonen i Norge preget av uro og rykter som svirret i København, hvor innbyggerne fryktet en voksende bevegelse blant allmuen i Norge. Tilhengerne av Hauge ble ofte oppfattet som fanatiske og fortvilede, og de var mottakelige for radikale ideer. Hauge, som i flere år hadde mobilisert allmuen mot statsmakten og embetsmennene, hadde også styrt en lukrativ, men omstridt økonomisk virksomhet. I løpet av denne sommeren 1804 tok han turen til Danmark med ambisjoner om å spre sin bevegelse videre. Norske embetsmenn beskriver haugianerne som en dødelig epidemi, og sammenligner til og med situasjonen med det brutale wahhabistopprøret i Arabia. Denne boken gir leseren en dypere forståelse av de sosiale og politiske omveltningene som preget Norge på denne tiden.
