Den store krigen hjemsøkte det britiske imperiet. Soldater som led av granatsjokk opplevde krigens traumer gjennom mareritt preget av lemlestede og groteske skikkelser. Modernistiske forfattere publiserte memoarer som fordømte krigen som en profan og desillusionerende erfaring. Samtidig leste britiske og dominion-soldater samt deres familier profetier om den kommende nye årtusen, eksperimenterte med seanses, og hevdet at de så spøkelsene til sine kjære i drømmer og fotografier. På slagmarkene hadde de forutanser og tilskrev sin overlevelse til engleaktige, psykologiske eller spirituelle krefter. For mange var krigen en fortryllende opplevelse som ga bevis på en annen verden og sinnets transcendentale egenskaper. I perioden mellom 1914 og 1939 levde en rekke spøkelser i sinnene til britiske borgere mens de navigerte gjennom den sjokkerende belastningen døden i moderne krig utøvde på deres samfunn.
