I «Havfruehjerte» av Ingvild Lothe møter vi en navnløs jente som er på jakt etter kjærlighet og tilknytning. Hennes søken tar en uventet vending når hun møter Nord og forelsker seg umiddelbart, men han forsvinner raskt fra hennes liv. Neste møte er med Faderen, også dette et skjebnesvangert øyeblikk, der kjærligheten blomstrer, men hun opplever igjen tap når hun forsvinner fra seg selv. Gjennom denne fortellingen utforsker Lothe temaer som kjærlighet, vold og sorg, og tar oss med til et univers der et ufødt barn og naturens innflytelse på menneskeheten står sentralt. Virkeligheten skildres som både skeiv og skremmende, og relasjonene som skapes er ofte preget av umulighet. Språket er en blanding av lyrisk følsomhet og skarpt vidd, som gir en dybde av ømhet og akutt nærvær. Samlet sett er «Havfruehjerte» en gripende historie som stiller spørsmål ved hvordan man kan navigere gjennom en verden som virker uutholdelig.
