Remi Kanazis poesi gir et usentimentalt blikk på livene til palestinere som lever under okkupasjon og som flyktninger spredt over hele verden. I sin andre diktantologi fanger Kanazi den uredde motstanden fra det palestinske folket mot å bli visket ut. Han gir stemme til den pågående kampen for frigjøring og utforsker betydningen av internasjonal solidaritet. Gjennom hans ord blir vi minnet om at vi er båten som vender tilbake til havn, fotsporene på den nordlige stien, og jernet som farger jorden. Vi kan ikke bli visket ut.
