I vår moderne samfunn ser vi en utbredt tendens til å fremme en universell produksjon av kunnskap og sannhet som en grunnleggende sosial prosess. Denne fremhevelsen av universalisme har en tendens til å undergrave andre former for kunnskap, noe som gjør dem usynlige og uforståelige. Dette fører til at mange former for kunnskap blir ekskludert fra det samfunn av kunnskap som dominerer. Konsekvensene av dette er både materielle og symbolske; forskningen påvirker politikken og bidrar til ytterligere marginalisering av de som opplever undertrykking på bakgrunn av den vestlige tilnærmingen til universell sannhet. I tråd med Foucaults tanker, fungerer denne boken som en opprør mot de skjulte og hemmelige kunnskapene. Den bidrar med en alternativ tilnærming til kunnskapsproduksjon, samtidig som den bekrefter viktigheten av lokal kunnskap i jakten på en rettferdig samfunnsstruktur. "Critical Research Methodologies" betrakter forskning som en prosess for sosial rettferdighet og transformasjon, hvor folks livsformer anerkjennes uten å bli redusert til tall. Boken gir et kritisk perspektiv på hvordan vi kan forstå og praktisere forskning som en kraft for endring.
