Empiriomonism representerer Alexander Bogdanovs vitenskapelige og filosofiske fundamentering av marxismen. I de to første bøkene kombinerer han Ernst Machs og Richard Avenarius' nøytrale monisme med teorien om psykofysisk parallellisme. Bogdanov viser systematisk at menneskesinnet er dyp forankret i naturen og underlagt naturens lover. I den tredje boken argumenterer han for at empiriomonismen er overlegen G. V. Plekhanovs utdaterte materialisme, og han dokumenterer hvordan prinsippene bak empiriomonismen løser det grunnleggende problemet innen historisk materialisme: hvordan et samfunns materielle basis påvirker dets tenkemåter. Bogdanov konkluderer med at empiriomonismen er på samme nivå som materialistiske systemer, og da den representerer ideologien til samfunnets produktivkrefter, er dette en tydelig marxistisk filosofi.
