I møte med spørsmålet 'hva er kunst?' er det vanlig å svare at kunst er det som blir produsert av kunstneren. John Molyneux finner imidlertid dette sirkulære svaret utilfredsstillende. I sin bok 'The Dialectics of Art' tar han oss med på en reise fra renessanse-Italias storhet til den nederlandske republikkens blomstring, og helt frem til de ledende kunstnerne i vår samtid. Molyneux tilnærmer seg emnet som et særskilt felt for kreativ menneskelig arbeidskraft, som oppstår i takt med og som motsetning til den fremmedgjøring og kommersialisering som kapitalismen medfører. Han undersøker kunstverk og individer som Michelangelos 'Slaver', Rembrandts 'Jødiske Brud' og de omfattende dryppmaleriene til Jackson Pollock, og viser hvordan disse verkene gjenspeiler de sosiale motsetningene i deres tid. Molyneux argumenterer for at kunsten har en iboende politisk relevans. Gjennom sitt kreative og dialektiske forhold til rådende sosiale relasjoner og normer, peker slik kunst mot en framtid der arbeid ikke er preget av fremmedgjøring, men snarere er knyttet til menneskelig kreativitet og potensial.
