I boken "The Dialectics of Art" utforsker John Molyneux det komplekse spørsmålet om hva kunst egentlig er, og avviser det enkle svaret om at kunst kun er det som produseres av kunstneren. Molyneux anser denne sirkulære definisjonen som utilfredsstillende og tar i stedet leseren med på en grundig reise gjennom kunstens utvikling fra renessansen i Italia til den nederlandske republikken og til moderne sentrale skikkelser. Boken nærmer seg kunst som et klart definert felt av kreativt menneskelig arbeid, som oppstår i kontrast til og i motsetning til den fremmedgjøringen og kommersialiseringen som kapitalismen medfører. Molyneux analyserer verk og personer som Michelangelos «Slaver», Rembrandts «Jødiske brud» og de omfattende dryppmaleriene til Jackson Pollock, og viser hvordan disse kunstverkene gjenspeiler de sosiale motsetningene i sin tid. Gjennom sin kreative og dialektiske spenning til rådende sosiale forhold og normer, peker denne typen kunst utover den eksisterende tilstanden, og gir innsikt i en potensiell fremtidig samfunnsmodell som ikke er basert på fremmedgjort arbeid.
