Boken "The German Left and Aesthetic Politics" undersøker hvordan ulike materialistiske estetiske praksiser har blitt formidlet innenfor de ideologiske bruddene i den tyske venstresiden mellom den andre og tredje internasjonale. Den tar utgangspunkt i de betydelige litteraturkritiske bidragene fra Franz Mehring, representant for den andre, samt Karl Wittfogel og Georg Lukacs, som tilhørte den tredje. Begge grupper rettet søkelyset mot det borgerlige revolusjonære kulturarven og hvordan denne kunne gi eksempler til etterfølgelse. Imidlertid utfordret en politisk radikal avantgarde denne tradisjonen etter Novemberrevolusjonen i 1918. Sentrale skikkelser og institusjoner, som Berlin Dadaistene, Piscators proletariske teater, og Bertolt Brecht, samt dissidente marxistiske intellektuelle som Karl Korsch og Fritz Sternberg, stilte alternative spørsmål og foreslo nye svar. Å gå tilbake til kontekstene og innholdet i disse utvekslingene gir leseren en dypere forståelse av den betydelige rollen som kulturelle spørsmål spiller i konstruksjonen av venstresidens ideologi.
