I en tid preget av moderne feminisme og #Girlboss-kultur, er det en bemerkelsesverdig kontrast mellom det ytre presset og den indre kampen kvinner står overfor. Mange kvinner, selv de som fremstår som selvsikre og sterke, avslører i fortrolige samtaler at deres største utfordring gjennom dagen er å kle seg. De innrømmer å bruke Facetune for å redigere bildene sine, være besatt av dietter, og i verste fall oppleve sammenbrudd over sitt eget utseende, alt mens de bruker store summer på invasive behandlinger. I vår nåværende skjønnhetsverden har vi i kraft av teknologiske fremskritt fått tilgang til en rekke verktøy som kosmetisk kirurgi, tilgjengelige 'tweakments', ansiktsfiltre i augmented reality og fotoredigeringsapper. Disse verktøyene lar oss forme våre utseender slik vi ønsker. Vi trekker, presser, former, og klipper oss selv til det punktet hvor vi kan bli uigenkjennelige. Men er denne moderne skjønnhetskulturen virkelig en kilde til empowerment? Er vi i det hele tatt i kontroll over vår egen kropp og hvordan vi fremstiller oss for verden? I hver tidsalder har det vært et skjønnhetsideal, men dagens press for å oppnå og opprettholde en perfekt kropp er forsterket av behovet for å presentere denne perfekte versjonen på tvers av flere mediekanaler, som får oss til å leve i konstant sammenligning med omhyggelig kuraterte strømmer og versjoner av oss selv.
