Ideen om et paradis på jorden har alltid fascinert menneskets fantasi. Troende hevder at det vil komme en dag da smerte og forvirring i det jordiske livet vil gi vei til et forvandlet fellesskap. Dette verdensbildet virker uutslettelig. Også politikken, mener noen, har ikke klart å unngå det hellige; dens fremtidsvisjoner henter fortsatt sine bilder fra profetiske tradisjoner. I "Heaven on Earth" tar T.J. Clark for seg de mange ulike måtene malerier har formgitt drømmen om Guds rike. Han tar oss med tilbake til senmiddelalderen og renessansen – til Giotto i Padova, Bruegel som konfronterer grusomhetene fra religiøse kriger, Poussin som skildrer sakramentene, og Veronese som avdekker den menneskelige komedie. Clark stiller et sentralt spørsmål: Var det en fordel for kunsten at kunstnere i en tid preget av tvungen ortodoksi (trusler om helvete, brenning på bålet) kunne reflektere over religionens krefter og begrensninger uten å måtte sette ord på sine tanker? I bokens kjerne står Bruegels ironiske, men likevel milde fremstilling av disse temaene.
